Vestlig og østlig medisinsk tradisjon

Hva ligger i begrepene, og hvorfor er det viktig med begge?

Medisinsk tradisjon er et begrep som beskriver de ulike måtene som mennesker har forsøkt å forstå, forebygge og behandle sykdommer og lidelser gjennom historien. Det finnes mange forskjellige medisinske tradisjoner i verden, men det er også vanlig å samle mange av disse til hva vi forstår som enten "den vestlige" eller "den østlige".

Begge tradisjonene har sine styrker og svakheter, og det kan absolutt være fordelaktig å kombinere dem for å oppnå optimal helse og velvære.

Bakgrunn, likheter og forskjeller

Grovt sett, og kanskje litt overdrevet, kan man polarisere og si at den vestlige medisinske tradisjonen er basert på vitenskap, empirisk bevis og teknologisk innovasjon, mens den østlige medisinske tradisjonen er basert på filosofiske prinsipper, holistisk syn og naturlige metoder. Men det er en overforenkling, og dermed en misoppfatning.

De to forstås slik, selv om det er helt selvsagt at østlig legevitenskap er empirisk og moderne samtidig som vestlig behandling også kan og bør inneholde et holistisk syn (hele mennesket og også omgivelsene) og så lite invaderende behandling som mulig med naturlige metoder, teknikker og tilnærminger.

Legevitenskapen og legemiddelindustrien har bidratt til å øke levealderen, redusere dødeligheten og forbedre livskvaliteten for mange mennesker over hele verden. Den har utviklet avanserte medisinske behandlinger for hud, ansikt, kropp og hår, som for eksempel kirurgi, injeksjoner, laser, kjemisk peeling og kosmetiske produkter. Disse behandlingene kan korrigere skader, aldring, misdannelser og sykdommer som påvirker utseendet og funksjonen til kroppens overflate. Den vestlige medisinske tradisjonen har også utviklet effektive medisiner, vaksiner, diagnostiske verktøy og terapier for å forebygge og kurere mange alvorlige og kroniske sykdommer som kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer og infeksjoner.

Den østlige medisinske tradisjonen har bevart og videreført en rik og variert kunnskap om helse og sykdom i en direkte linje fra før antikken. Den har videreutviklet en naturmedisinsk tradisjon som bruker urter, mat, akupunktur, massasje, meditasjon og pusteøvelser for å balansere kroppens energi, styrke immunforsvaret og fremme helbredelse. Den østlige medisinske tradisjonen har også utviklet det filosofiske bakteppet som forklarer helse og sykdom i lys av konsepter som yin og yang (balanse), de fem elementene (tre, ild, jord, metall og vann), "de tolv meridianene" og "de åtte prinsippene". Den østlige medisinske tradisjonen har også utviklet en tradisjon som ser på mennesket som en integrert del av naturen, og som tar hensyn til de fysiske, mentale, emosjonelle, sosiale og åndelige aspektene ved helse og sykdom.

Ved å kombinere den vestlige og den østlige medisinske tradisjonen kan man dra nytte av det beste fra begge verdener. Det er smart å tenke at det holistiske og forebyggende helsemessige aspektet ved den østlige tradisjonen er viktigere enn den akutte og korrigerende. Helse er noe man bygger i hverdagen - og ikke på sykehus.

Man kan bruke den vestlige medisinske tradisjonen til å behandle akutte og komplekse tilstander som krever presisjon, hastighet og effektivitet, og man kan bruke den østlige medisinske tradisjonen til å forebygge og lindre kroniske og milde tilstander som krever tid, tålmodighet og harmoni.

Man kan også bruke den vestlige medisinske tradisjonen til å forbedre kroppens ytre utseende og funksjon, og man kan bruke den østlige medisinske tradisjonen til å forbedre kroppens indre balanse og vitalitet, men også omvendt. Man kan også bruke den vestlige medisinske tradisjonen til å forstå de objektive og målbare aspektene ved helse og sykdom, og man kan bruke den østlige medisinske tradisjonen til å forstå de subjektive og kvalitative aspektene ved helse og sykdom. Mellom de to ytterpunktene er det et spennende felt av kompleks overlappende kunnskap som fortjener forståelse og respekt.

Oppsummert

Den vestlige og den østlige medisinske tradisjonen har begge sine fordeler og ulemper, og det å velge en på bekostning av den andre virker helt feil. Å kombinere dem kan medføre at man oppnår en mer helhetlig, integrert og ikke minst personlig tilnærming til egen helse og eget velvære.

Man skal forstå, respektere og verdsette den kulturelle og historiske arven som ligger bak hver tradisjon, og som har formet menneskers forhold til seg selv, til andre og til naturen.

Man kan også være åpen for å lære av hverandres erfaringer, innsikter og visdom, og for å utforske nye muligheter, løsninger og perspektiver.

Et bedre liv får man om man holder fokus på helse uansett filosofisk tradisjon, og er forebyggende sunn både i "kropp og sjel" (og alt derimellom).

Disse to "konkurrentene" ikke bør være konkurrenter, men partnere i et helsefremmende samfunn og kanskje mest av alt; på den enkeltes personlige og individuelle tilstand som ikke forskning på store befolkningsmengder kan si så mye om.